Hvordan delfiner vet når en spekkhogger er i nærheten

Delfiner og hvaler kan gjenkjenne lydene som de mest aggressive hvalene på planeten lager når de jakter, og flykter da i frykt. Les videre for å finne ut hvordan delfiner vet når en spekkhogger er i nærheten.

Delfiner vet når spekkhoggere er i nærheten på denne måten

Spekkhoggeren er et av de mest fryktede rovdyrene i havet. Dette pattedyret, som er et av de mest intelligente dyrene på planeten, har en rekke komplekse jaktstrategier som bare noen få dyr kan unnslippe. Delfinen er et av de få dyrene som kan oppdage når spekkhoggeren jakter i nærheten.

Spekkhoggerens jaktstrategier

En gruppe spekkhoggere som er på jakt, er det siste dyret du vil ønske å støte på midt i havet. De karakteristiske lydene deres ligner nesten på menneskelige stemmer. De er høye lyder som brukes til kommunikasjon, fôring og reproduksjon.

Blant de lydene spekkhoggeren uttrykker, kan du finne:

• Ekkolokalisering. Korte klikk som sendes ut i sekvenser. De brukes hovedsaklig til orientering og lokalisering av byttedyr rundt dem. Denne typen ultralyd, som sendes ut med en frekvens mellom 4 og 18 kilohertz, har også visse sosiale bruksområder.
• Ultrasonisk plystring er nyttig for å samhandle med forskjellige medlemmer av flokken. Man kan si at dette er måten spekkhoggeren holder en samtale med andre medlemmer på. De avgir disse plystrelydene med en gjennomsnittlig frekvens på 8,3 kilohertz, og de varer vanligvis i 1,8 sekunder.
• Pulserende rop er lydene som vi kan forveksle med menneskelige skrik. Med en frekvens på mellom 1 og 6 kilohertz, er denne typen ultralyd mest brukt under jakt. Det er imidlertid også nyttig for å kommunisere med andre spekkhoggere.

Spekkhoggere på jakt

De pulserende ropene som er nevnt ovenfor, er de eneste menneskene kan høre. De er en viktig strategi når spekkhoggerne jakter.

Det er flere undergrupper av disse hvalene. Det som gjør disse spekkhoggerne forskjellig er typen byttedyr de spiser, som igjen er basert på hva slags strategier de bruker under jakt.

For eksempel bruker en flokk som jakter sild, en teknikk som heter karusellfôring. Spekkhoggerne bytter på å gå under sildene og spinner rundt mens de blåser ut luftbobler. De lager lyder mens de terroriserer byttene sine ved å vise sine hvite mager. På den måten hopper silden til overflaten i desperasjon, hvor resten av flokken venter.

Hvordan delfiner vet når de skal svømme for livet

Når det gjelder delfiner, ønsket et forskningsteam å finne ut om delfiner kunne forstå lydene, ropene og plystringen fra spekkhoggere, fordi teoretisk sett, er spekkhoggere bare store delfiner.

For å finne ut av dette seilte marinebiologer 80 kilometer fra kysten av Nord Carolina for å se hvordan delfiner og hvaler reagerte på lyder som kommer fra spekkhoggere, avspilt fra båten.

For å sjekke effektiviteten av eksperimentet spilte først forskerne en rekke daglige lyder som ga et normalt svar hos hvaler og delfiner. Men da de spilte av spekkhoggernes jaktlyder, flyktet alle dyrene i motsatt retning av lyden.

“Vi synes det er utrolig at en gruppe dyr kunne reagere så sterkt på noe det var vi som gjorde”

Med dataene som ble samlet sammen av hovedforfatter Matthew Bowers, kunne de senere gjenskape de andre hvalenes respons og studere deres fluktstrategier.

De viste seg å være veldig forskjellige. Delfinene flyktet umiddelbart. Men hvalene dannet en slags barriere for å konfrontere spekkhoggerne og forsvare seg.