Det finnes nå et land uten løshunder

Skrevet og verifisert av advokat Francisco María García

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

De fleste landene i verden har problemer med løshunder. Regjeringene pleier ikke å gjøre så mye med det fordi de anser det som et mindre problem. Men det finnes unntak – det finnes nå et land uten løshunder.

Nederland er et av de ledende landene når det kommer til initiativer mot løshunder, og har nå blitt det første landet i verden uten løshunder. Problemet med forlatte hunder er relevant rundt hele verden, i alle land. Mange organisasjoner og stiftelser prøver å øke bevisstheten rundt denne problemstillingen.

Reisens ende for Nederland, et land uten løshunder

I en lang periode hadde Nederland et ufattelig høyt nummer av løshunder. Menneskene bare forlot dem når de ikke var søte valper lenger, eller fordi de ikke var renraset eller det var slutten av jaktsesongen o.l.

På 1900-tallet var tallet for løshunder i Nederland det høyeste i hele Europa. Dette resulterte i et utbrudd av rabies i befolkningen, som sammen med den dårlige hygienen på denne tiden, ble den ledende dødsårsaken i området.

Som et resultat begynte folk å forlate sine dyr, fordi de fryktet en mulig pandemi. Det var veldig mange løse dyr på gatene. Til slutt bestemte den nederlandske regjeringen at det måtte bli en slutt på dette. Regjeringen betalte for steriliseringen og organiserte det slik at alle steriliseringer skulle være gratis.

Den nederlandske regjeringen iverksatte gode tiltak med veldig gode resultater. Nå er det ingen løshunder i landet.

Et land uten løshunder: effektive metoder

Hvordan ble de det eneste landet i verden uten løshunder? De brukte flere tiltak, som for eksempel:

• Fengselsstraff for mishandling av eller for å forlate et dyr.
• Høye skatter for kjøpet av renrasede dyr.
• En egen politiavdeling for å bekjempe mishandling og forlatelse av dyr.
• Gratis steriliseringskampanjer for dyr.

De fikk menneskene til å forstå hvilket ansvar det er å ha et dyr. Og dermed har de beskyttet mange dyr fra å bli avlivet eller innestengt i et bur.

Nederland opprettet et av de tøffeste dyrevernlovene i Europa. Når folk får en klage på seg kan boten være opp til 16.000€ (~153.000 kr) og fengselsstraff på opptil 3 år.

Et annet veldig effektivt tiltak var å finansiere en massiv steriliseringskampanje. Det er nå gratis å sterilisere dyrene i hele landet.

I tillegg ble det innført høye skatter for kjøpet av renrasede hunder. På denne måten oppfordres de som ønsker å ha en hund i huset til å adoptere et av mange dyr som bor i såkalte dyresentre. Det er dit hunder som blir funnet på gatene eller de som har blitt levert fra noen som ikke vil ha dyret lenger kommer.

Med disse tiltakene ble det mindre attraktiv å gjøre handel med levende skapninger, og dette hjalp til å kontrollere de løse dyrene på gaten. De klarte å bli et land uten løshunder, og nå er de et eksempel for verden.

Dyresentre og hundekennel

Her inkluderer vi en liten forklaring om dyresentre og hundekenneler, fordi de finnes ikke på den samme måten i Norge i dag.

Det første “animal health center” eller “kennel” (betyr noe annet på norsk. Se denne siden for den norske definisjonen) er sentre som samler forlatte hunder og er betalt av staten. I en “kennel” blir hunder vanligvis avlivet etter en stund om ikke eieren møter opp, eller dyret blir adoptert. Fristen settes av hvert senter individuelt. Mens tiden går blir fristen ofte utsatt mens de ser etter alternativer for å ikke måtte avlivet dyret.

Det andre som originalt heter “dog pound” er non-profittorganisasjoner som bryr seg om beskyttelsen av dyr. I noen tilfeller har de kommunale tillatelser for å håndtere innsamlingen av forlatte dyr. Der blir dyrene som regel ikke avlivet. Det eneste unntaket er for å unngå at syke dyr lider. Derfor kan det hende at noen dyr må leve hele sitt liv i en hundekennel.

Vil du adoptere et omplasseringsdyr? Sjekk ut dette nettstedet, som er en offisiell norsk forening.