De eldste katterasene som fortsatt eksisterer i dag

Det finnes masse bevis på at kattene var kjæledyr for faraoene i gamle Egypt og at de også ble tilbedt. Det finnes også andre opprinnelsesraser i Asia og Europa. Les videre i denne artikkelen for å finne ut mer om de eldste katterasene.

Hva er de eldste katterasene?

Ved å gjøre litt historisk research så er det mulig å finne noe veldig interessant informasjon rundt de første eksemplarene av katten som vi kjenner den i historien. Bortsett fra Egypt finnes det også spor som leder til Thailand, Tyrkia, Burma, Japan og Norge. Under her finner du noen av de eldste katterasene:

1. Egyptisk mau (1400 f.Kr.)

Selv om de nåværende kattene ble fraktet til Italia av det romerske imperiet, og så senere til Amerika, så ser Mau (som betyr katt på gammel egyptisk) veldig ut som figurerer og utskjæringer som man finner rundt Kairo. De har en pels det er vanskelig å ta feil av. Den har en lys brun farge med mørke flekker som kan variere i størrelse og ikke følger noe spesifikt mønster.

Forbeina er noe kortere en bakbeina og føttene deres er små og delikate. Hodene deres er triangulære og halene deres er tynnere mot tuppen. De er intelligente og selvstendige dyr som også kan være vennlige og kjærlige. De er ikke anbefalt for familier med barn. Dette er fordi de fort kan bli sjalu, territorielle og eiesyke over lekene og eierne sine.

2. Korat (1359 f.Kr.)

Denne rasen er også kjent som “lykke-katten” og kommer opprinnelig fra Thailand. Selv om de er en gammel rase har de ganske nylig forlatt Asias grenser. Den første kjente opptredenen til denne katten var på coveret til boken kalt “kattediktboken” fra 1300-tallet. Arten hadde da allerede vært i kongeriket i flere hundre år.

Koratkatten er en naturlig renraset katt som mennesker ikke hadde noe med opprinnelsen av. Den har en kompakt og elegant kropp, sølv-blå pels, store, spisse ører, mandelformede blå øyne, en lang hale og spist ansikt. De kan bli opptil 16 år gamle og veie opptil 5 kilo. De har en tendens til å være kjærlige mot mennesker og da spesielt barn.

3. Hellig birma (5oo f.Kr.)

“Den hellige katten av Burma” er en av de eldste katterasene. Dens opprinnelse og fysiske trekk er basert på en gammel legende. For mange århundre siden bygde menneskene fra Jemer et tempel for å hylle en gudinne kalt Tsun-Kyan-Kse. Presten der ba ofte ved siden av katten sin, Sinh. En natt brøt tyver seg inn i tempelet og drepte denne presten.

Katten sto da på prestens brystkasse og stirret på gudinnens statue. Plutselig ble kattens kropp gylden. Øynene ble blå. Beina fikk en farge som lignet jord, bortsett fra føttene som forble hvite. Dette skal minne om dens renhet.

Birmakatten er veldig vennlig (den hater å være alene), kjærlig, leken, lojal, intelligent og rolig. I utseende ser denne rasen ut som en middels blanding mellom en perser og en siamesisk katt. 

4. Tyrkisk van (Romertiden)

Denne rasen kommer fra fjellområdene rundt Van-sjøen i Tyrkia og er ikke veldig godt kjent på utsiden av dette landet. Selv om mennesker har hatt dem som kjæledyr siden oldtiden har de i senere tid blitt populære siden noen eksemplarer ble fraktet til England på 1950-tallet.

Det viktigste trekket til denne katten er den tykke, lagvise pelsen som lar den overleve i tøffe klimaer og temperaturer 1600 meter over havet. Bakbeina er lengre enn forbeina, de har en stor kropp og det tar 3 år før de når en seksuelt moden alder. De kan også være ganske humørsyke, nysgjerrige, aktive og lekne. De har ikke noe problem med å være i vann.

5. Europé/Europeisk korthår (Romertiden)

Disse kattene hadde sin opprinnelse i Nord Afrika for tusenvis av år siden. De ble så brakt til Europa av romerne etter de oppdaget dem. Man tror at forfedrene deres var jungelkatter og at de har villkattgener fra Asia i seg.

De har en solid kropp med bred brystkasse, mellomstore ører som står godt fra hverandre, en kort snute og en tykk hale. De blir sjeldent syke og er også kjent for sin korte, lyse, to- eller tretonede pels. Andre gamle katteraser er norsk skogkatt (eldgammel), japansk bobtail (11. århundre), siameser (14. århundre), Chartreaux (14. århundre) og tyrkisk angora (15. århundre).