Å blande hundemat kan være livsfarlig for kjæledyret ditt
Når hunden virker lei av tørrfôr, så velger mange av oss å blande det med litt skinke eller kylling. Eller, vi prøver med litt middagsrester, for å gi litt variasjon i hundens kosthold. Men visste du at å blande hundemat faktisk kan være livsfarlig for hunden din?
Vi skal fortelle deg hvordan og hvorfor det er så farlig å blande hundemat på denne måten. Det er selvfølgelig helt vanlig å gjøre dette, men du bør være klar over de mulige konsekvensene som kan oppstå, som i dette tilfellet kan bli svært alvorlige.
Grunnen til at vi ikke bør blande hundemat
For det første, så vet vi at det kan være lurt å variere kostholdet ved å veksle mellom forskjellige typer hundemat. Men det er viktig å forstå forskjellen mellom ordet “veksle” og ordet “blande”.
Å veksle betyr å velge noe forskjellig. For eksempel, hvis du gir hunden din tørrfôr i dag og ris med kylling i morgen, så er det å veksle. Dette er ikke skadelig, det er når vi blander alt dette sammen at det blir farlig.
For å forstå denne faren, så må vi analysere to typer mat – dette vil forklare hvorfor det å blande hundemat kan være livsfarlig for hunden din.
Tørrfôr
Tørrfôr produseres ved å lage den tørre blandingen og forme den i forskjellige fasonger.
Den gir langsomme karbohydrater som fordøyes sakte, noe som betyr at hunden din ikke trenger mer enn to måltider om dagen. Denne typen mat holder dem mette lenger – fordøyelsessystemet til hunden din bruker mellom 8 og 10 timer på å fordøye tørrfôr.
Naturlig mat
Naturlig mat er det vi kaller maten som mennesker spiser, som enten er kjøtt eller grønnsaker. Dette er veldig enkelt å fordøye, og energien forbrennes mye raskere.
Farene ved å blande mat
Den største faren er når man blander to typer mat som har en veldig forskjellig fordøyelsesprosess. Når vi blander forskjellig mat på denne måten, så klarer ikke hunden å fordøye den naturlige maten på en normal måte. Dette skaper mye luft i magen, og kan føre til en tilstand som heter magedreining. Dette skjer fordi den naturlige maten blir fanget av tørrfôret som fordøyes saktere, og det blir forhindret fra å fordøyes på riktig måte.
Magedreining kan forårsake død på bare noen få timer hvis det ikke blir behandlet i tide, så du bør kontakte en veterinær med en gang du begynner å se symptomer.
Hvordan kan du vite at hunden din har fått magedreining?
Hundens oppførsel er de vanligste symptomene på magedreining. Disse er:
- Hunden er rastløs, og ser mye på sin egen mage eller på gulvet.
- Hunden brekker seg eller prøver å kaste opp uten å lykkes. Den kan få hvitt skum rundt munnen.
- Oppblåst mage som høres ut som en tromme når den blir klappet på, på grunn av all luften.
- Smerter og tydelig betennelse i mageregionen.
Hvis du legger merke til noen av disse tegnene så oppsøk en veterinær umiddelbart.
Hvordan kan du sørge for at hunden din ikke blir matlei?
Hvis det virker som om hunden din har blitt lei av maten den får hver eneste dag, så kan du følge vekslemetoden som vi har forklart. Hunden kan få ett måltid med naturlig mat, og det neste måltidet kan bestå av tørrfôr.
Du kan også gi hunden din et måltid som består av 10% naturlig mat og 90% tørrfôr. Så lenge det blir delt opp i den prosentmengden så vil ikke måltidet skade hunden din selv om det er en blanding.
Faren oppstår når blandingen består av like mye naturlig mat som tørrfôr. Hvis du har gjort dette til nå, så bør du slutte med en gang. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på disse symptomene hvis du har en stor hund. Disse er mye mer utsatt for magedreining, og utfallet er dessverre som regel dødelig.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Monnet, E. (2003). Gastric dilatation-volvulus syndrome in dogs. Veterinary Clinics: Small Animal Practice, 33(5), 987-1005.
- Brockman, D. J., Washabau, R. J., & Drobatz, K. J. (1995). Canine gastric dilatation/volvulus syndrome in a veterinary critical care unit: 295 cases (1986-1992). Journal of the American Veterinary Medical Association, 207(4), 460-464.
- Glickman, L. T., Glickman, N. W., Perez, C. M., Schellenberg, D. B., & Lantz, G. C. (1994). Analysis of risk factors for gastric dilatation and dilatation-volvulus in dogs. Journal of the American Veterinary Medical Association, 204(9), 1465-1471.
Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.