Et barn skriver et brev til sin avdøde hund og får et svar

Å fortelle et barn at kjæledyret deres har dødd, kan være en av de vanskeligste tingene man gjør. Og akkurat som at dyret vårt er som alle andre familiemedlemmene våre for oss, vil det for et lite barn være deres venn, lekekamerat og søsken. De små forstår ikke meningen med døden. Ja da, noen sier at det ikke er riktig å finne opp historier for å hjelpe dem. Likevel er det andre som ikke er enige med dette rådet fordi hunder er mye mer enn et kjæledyr.

Mammaen til Luke tilhører denne andre gruppen. Luke er en 3 år gammel liten gutt som ble helt knust når hans Beagle, Moe, døde. Lukes mor visste ikke hvordan hun kunne berolige ham. Så foreslo hun at de kunne skrive et brev til valpen i himmelen. Og han fikk et svar! Vil du vite hva Moe sa til Luke?

Lukes brev til sin avdøde hund, Moe

Lukes mamma, nedsenket i rollen, ga sønnen adressen til deres avdøde hund: “Moe Westwood, Dog Heaven, 1st cloud.”

Mammas plan var å ta brevet ut av postkassen før postbudet ankom, men hun glemte det.

I brevet fra Luke, som hans mor skrev akkurat slik han sa, sto det:

“Moe, du dro uten å si farvel, men mamma fortalte meg at du måtte dra til himmelen. Jeg antar at det vil være fint og at du vil være lykkelig der, men jeg savner deg veldig mye.

Mamma fortalte meg at du ikke kan komme tilbake, men jeg vil at du skal vite at jeg virkelig likte å bo sammen med deg, og jeg kommer alltid til å savne å leke med deg som vi gjorde før. Og selv om du ikke er her, vil du alltid være min venn.

Jeg er glad i deg,

Luke”

Moren til Luke kunne ikke holde tilbake tårene mens hun skrev de knapt forståelige ordene til sin 3 år gamle sønn. Hun la brevet i en konvolutt, forseglet det og la det i postkassen slik at, i Lukes øyne, postbudet ville ta det med seg.

Moren synes at det var synd og frustrerende at hun glemte å ta ut brevet igjen, men hun trodde aldri at Luke ville få et svar.

Svaret fra Luke sin avdøde hund

Innen få dager fikk Luke et svar fra “Moe Westbrook, Dog Heaven, 1st cloud.” Lukes mamma var ekstremt overrasket og forvirret. Dette var ikke mulig! Nysgjerrig og samtidig redd, åpnet hun brevet som sa dette:

“Jeg er i Hundehimmelen, jeg leker hele dagen, og jeg er lykkelig.

Takk for at du er min venn. Jeg er glad i deg, Luke.

Moe.”

Da moren leste brevet fra Moe til Luke, sluttet han å se urolig ut – han visste jo at hans venn hadde det bra, og at han fortsatt elsket ham.

Men for Lukes mor var det fortsatt en ting igjen å gjøre – å finne ut hvem som skrev brevet.

Hvem skrev brevet fra deres avdøde hund?

Svaret var utvilsomt i postkontoret til byen der Luke og hans mor bodde. Og det var der Lukes mor var på vei. Det var ikke mange postbud som dekket området, så da hun hadde listen, måtte hun bare spørre en etter en om han eller hun var den som hadde besvart brevet fra lille Luke.

Zina Owens var navnet på helten i denne vakre historien. Zina jobbet som postbud, og da hun så Lukes brev, kunne hun ikke gjøre annet enn å bli rørt, og hun visste at hun måtte gjøre noe for å gi litt lindring til den lille gutten. Så skrev hun svaret som gjorde at Luke fikk opp humøret sitt.

Moren takket henne for hennes snille og uselviske gest, og Zinas svar var dette:

“Verden er full av dårlige nyheter som ikke synes å være viktige for andre, så lenge det ikke påvirker dem. Litt altruisme og menneskelighet kan gjøre verden til et bedre sted med lykkeligere mennesker. Jeg ville bare gjøre sønnen din litt lykkeligere og samtidig være litt lykkeligere selv. Takk skal du ha.”

Hovedbilde: www.lasexta.com