Vennskapet med anden kurerte hundens depresjon

3 minutter

Siste oppdatering: 24 juni, 2018

En video som forteller historien om et bemerkelsesverdig vennskap mellom en and og hund går viralt på internett. Det virker kanskje snedig at to veldig forskjellige arter, anden og hunden, blir venner, men det er en rørende historie bak dette spesielle vennskapet.

Venner kan få deg til å le og gråte, men de har også evnen til å trøste deg og oppmuntre deg når du er trist eller deprimert. Dette er akkurat hva som skjedde i denne fortellingen!

George og Blake, et betingelsesløst vennskap

George og Blake var to hunder som levde under samme tak. De var mer enn bare romkamerater, de var venner, nesten som brødre. De dro overalt sammen, og tilbrakte hele dagen med å leke, slåss og le sammen. De to ble uatskillelige. Eieren deres trodde at hvis hun adopterte en ny hund, ville de ikke gå i lag.

Men dyr overrasker oss stadig, og det var slik det var med disse to hundene. Men en dag tok Georges liv en tragisk sving.

Blake ble syk og hadde ikke lenger energien til å leke med George. En dag gikk han bort. Og George ble motløs. Han hadde ikke appetitt, var alltid trist, og stirret apatisk ut i luften. Han gikk fort inn i en dyp depresjon som syntes uendelig, og det virket som han aldri ville komme seg.

Ifølge eieren hans prøvde de alt for å oppmuntre han. De tok han til veterinæren, lekte med han, gikk tur med han oftere enn vanlig, men dette var ikke nok for George. Han savnet noe – Blake.

Vennskap mellom en hund og en and

Idet det så ut til å være null håp for for George, dukket en overraskelse opp i hagen: en vill and. Ingen vet hvor dyret kom fra, og ikke hvorfor han begynte å følge George over alt siden den dagen.

I starten var George uinteressert i sin nye venn, du kan til og med si at han ikke likte å være rundt ham. Likevel var ikke dette en hindring for anden, som fikk navnet Donald. Donald fulgte George over alt og prøvde å fange oppmerksomheten hans ved å leke med han eller plage han med nebbet sitt.

Og det med suksess, fordi George begynte etterhvert å følge etter han. Vi vet ikke om dette var av nysgjerrighet eller sinne, eller fordi anden hadde vekket hans lyst til å leke. Anden fikk hunden til å gå ut av egen vilje for første gang på lenge.

Dette vennskapet mellom en and og en hund gikk over og under. Anden viste at han ikke hadde noen intensjon om å gå tilbake hvorhen han kom fra. Derfor resulterte Georges interesse i anden og Donalds utholdenhet i deres vennskap.

Et vedvarende vennskap

De forlater ikke hverandre for et sekund, og går overalt sammen. De har blitt nye lekekamerater og sover til og med i samme seng!

Dette har hjulpet George å komme seg ut av sin depresjon. Han er nå mer energisk, og vil gå ut mer ofte. Han nyter til og med en løpetur i fjellet. Han gråter ikke lenger og ser ikke ut til å sørge over døden til vennen Blake. Vi vet ikke hvorfor anden bestemte seg for å gjøre det han gjorde – kanskje hadde han en sjette sans som fikk han til å legge merke til Georges tunge tid.

Ingen vet, men det er et annet eksempel på hvordan dyr overrasker oss! Og uten tvil burde vi beundre og imitere empatien de alltid viser.

Vi liker å tro at Donald hadde venner og familie det forrige stedet han bodde. Men en dag så han George, så at han gikk gjennom en vanskelig periode, og var villig til å ofre alt for å være med han og oppmuntre han.

Hvem sa at dyr ikke har følelser? Denne historien beviser at de har det.

Bildekilde: lavozdelmuro.net