Gutt med Down syndrom reddet av familiehunden
Alle vet om eller kjenner til det spesielle båndet som knyttes mellom barn og hunder. Vi vet også godt at hunder har en godt utviklet sjette sans, en årvåkenhet som beskytter alle rundt dem. I dag ønsker vi å dele historien om den fem år gamle Riley med Down syndrom som ble reddet av familiehunden, Teddy.
Gutt med Down syndrom reddet av familiehunden
Duffy-familien er fra USA. De anser Teddy, familiehunden, som et integrert medlem av familien, i tillegg til å være sønnens reddende engel etter at Riley ble reddet av familiehunden. Riley er bare fem år gammel, og har blitt diagnostisert med Down syndrom. Men, takket være Teddy så er Riley enda i live.
Det hele skjedde i hjemmet til familien Duffy, da Riley lekte gjemsel med sine eldre søsken. For å finne det aller beste hjemmestedet, klatret Riley inn i tørketrommelen og lukket døren. Før han innså hva som hadde skjedd, så hadde døren blitt stengt og gutten var låst inne.
Det var da Teddy ble dagens helt. Da han innså at guttens liv var i fare, løp han til Rileys mor som på det tidspunktet var travel med dagens gjøremål. Frenetisk og høylydt bjeffet Teddy til han fikk matmors oppmerksomhet, og søsknene ble oppmerksomme på at Riley var borte.
Rileys mor oppdaget raskt at Teddy sin oppførsel var uvanlig, og fulgte han så inn på badet hvor tørketrommelen hadde blitt satt igang. Det var da hun hørte Riley skrike for full hals.
Hun skrudde av trommelen tvert, og dro Riley trygt ut, inn i favnen. Han var reddet av familiehunden. Heldigvis var gutten uskadd, og kom fra det med bare et par blåmerker og noen mindre brannsår. Takket være Teddy sin heroiske innsats, ble Riley spart for større og mer alvorlige skader, inkludert alvorlige brannskader fra de høye temperaturene, og til og med døden selv.
En hund som følgesvenn for en gutt med Down syndrom i Argentina
Heldigvis så er det mange lykkelige historier der ute. Denne historien er opprinnelig fra Buenos Aires i Argentina, og handler også om en hund som reddet en liten gutt med Down syndrom. Historien om labradoren Himalaya gikk viralt etter at matmor postet en video på nett av Himalaya sin effekt på hennes sønn, Herman.
Da Herman var 5 år gammel, følte han sterkt ubehag ved å bli berørt. Ingen, andre enn hans egen mor, fikk tillatelse til å røre ved Herman. På grunn av dette, tilbrakte Herman mye tid alene, og foretrakk helst å være langt unna andre barn og voksne.
Denne situasjonen endret seg raskt da Himalaya ble en del av Herman sin hverdag. Den lille gutten klarte ikke å motstå hunden sin varme og kjærlighet. Den dag i dag så er de bestevenner!
Alle tidligere forsøk fra Herman sine foreldre, familie og legepersonell hadde vært forgjeves. Men denne vakre labradoren var akkurat det Herman trengte for at han skulle føle seg vel og ønske mer nærkontakt med andre mennesker. Himalaya ble en sann følgesvenn, sykepleier og terapeut som aldri kommer til å forlate Herman sin side.
Hundeterapi for barn med Down syndrom
I det siste så har enkelte organisasjoner som tar hånd om familier og barn med Down syndrom tilrettelagt for at hunder skal bli en del av terapien. En del av hundens jobb er å hjelpe barna med å bedre tilpasse seg samfunnet.
Gjennom livet, så opplever individer med Down syndrom at det er enkelte ting som virkelig kan hjelpe livskvaliteten deres. Dette er akkurat den stimuleringen som hunder kan hjelpe til med, ved hjelp av lek og moro. De daglige aktivitetene blir lettere, og livet generelt blir mer produktivt. Det hjelper dem videre med å bli vant med situasjoner som de kan møte på senere i livet.
Mennesker med Down syndrom har en vane for å isolere seg selv, og være sjenerte ovenfor fremmede. De snakker også med en lav stemme, og ønsker helst å ikke bli berørt eller tatt på, selv ikke av familien. Én av aktivitetene som deltagerne gjennomfører i dette programmet er rett og slett kafébesøk med følgesvennen sin. Idéen bak dette er at de skal bestille kaffe til seg selv, og vann til huden. Ved hjelp av disse enkle trinnene, så øver de seg på å kommunisere bedre og mer fritt.
I starten så er enkelte så redde hunden, at de ikke tør å skape et bånd eller engasjere seg i det hele tatt. Men så fort de stoler på hunden, så er det plent umulig å separere dem. Det er en fantastisk forandring for familien, og for det personalet som står bak og har vært støttespillere gjennom hele prosessen.