Å miste et kjæledyr: Helt siden du dro

· 7. mai 2018
Daglige rutiner forandrer seg når du mister et høyt elsket kjæledyr. Tankeprosessen som følger kan føles veldig lang og ensom.

Å miste et kjæledyr kan være en av de vanskeligste opplevelsene i livet. Kanskje de som aldri har hatt et dyr kan ikke forstår hvorfor vi sørger, men et dyr blir en del av familien helt fra det første øyeblikket det går gjennom døra. Mennesker som har mistet et dyr kan nok ikke stoppe tanken, «alt har forandret seg så mye siden du dro…»

Det er et stort tap, og de menneskene som må gå gjennom det, takler situasjonen på forskjellige måter.

I dag vil vi gjerne dele et brev med deg fra noen som har mistet et dyr, og det handler om de følelsene som ble vekket i henne etter dyrets død. Kanskje du kan kjenne igjen disse følelsene …

Helt siden du dro, kan jeg ikke slutte å tenke …

siden du dro

Helt siden du dro, min trofaste venn, min lojale kamerat, min tiende fortrolige. Huset er full av stillhet, så skremmende at det døver meg.

Hver dag når jeg kommer hjem, åpner jeg døra sakte for å være forsiktig slik at jeg ikke treffer deg med den, og så husker jeg at du ikke er der … Hver morgen når jeg våkner plystrer jeg etter deg, ser for meg deg og venter på at du kommer for å si god morgen. Og når jeg er fullstendig våken innser jeg at du ikke er der.

Den sofaen du likte på mye er tom og for meg ser den nå veldig stygg og trist ut, så feilplassert med dekorasjonene. Om det var noe som gjorde den pen, gjorde den spesiell, så var det deg, når du satt oppå den.

Jeg ser på sengen din, matskålen din og drikkebollen din, som jeg ikke har hatt styrken til å ta bort enda. Innimellom tar jeg meg i å fylle den med vann og mat, og så husker jeg.

Selv om jeg vet at det ikke er mulig, har jeg en liten dråpe håp om at du kommer tilbake. Jeg håper på at om du kunne, du ville valgt meg som eier igjen, fordi jeg hadde valgt deg tusen og en ganger om igjen.

Helt siden du dro, har jeg ikke hatt lyst til å gjøre noe annet enn å sitte på sofaen og se på den tomheten foran meg, mens jeg lar minnene om ting vi gjorde sammen spille om og om igjen i hodet mitt. Våre minner. Det er de eneste som jeg har igjen av deg, men ingen og ingenting kan noen gang ta dette fra meg.

En tur nedover i minnene…

Jeg har aldri vært en stor fan av bilder, men jeg er utrolig glad for å ha tatt noen sammen med deg! Jeg vil ikke glemme deg. Når jeg tenker på deg vil jeg se ditt ansikt foran meg, og jeg vet at bilder kan hjelpe meg med dette. Men hvordan kan jeg glemme deg når du er en så viktig del av livet mitt? Jeg tror at siden du har dratt har jeg bare vært fylt med angst

Helt siden du dro har jeg sett på sjampoen din, håndkleet ditt og parfymen din … Parfymen gjorde alltid at du nøys og løp som en galning. Jeg trodde at du var blitt besatt den første gangen jeg så det. Vi hadde det så morsom sammen! Du fikk meg til å le så utrolig mange ganger! Men helt siden du dro, har jeg smilt utrolig lite. Jeg tror at det bare er et spørsmål om tid, men du var en av de grunnene jeg lo, en av grunnene til at jeg var i godt humør og følte meg lykkelig.

For alltid sammen i mitt hjerte

Helt siden du dro og hver gang jeg går på tur nær parken vår, tenker jeg på deg. Når jeg går ned for å kaste søpla, ville du alltid være med meg, og nå får til og med dette meg til å tenke på deg. Å kjøre forbi veterinæren gir meg en bitter smak i munnen, fordi jeg måtte forlate deg der, men jeg husker også første gangen vi var der sammen.

siden du dro

Når de vaksinerte deg, var du alltid redd og skalv. Jeg ville beskytte deg og være din mor og din far samtidig. Din lettelse, din trøst og din hjelp. Du var på pen hver gang du fikk pelsen din klippet og børstet! Jeg fortalte deg alltid at du så ut som en sky, så myk og rund. Jeg fortalte deg at jeg gjerne ville kose med deg, men det var du ikke så begeistret over.

Helt siden du dro kan og vil jeg ikke la være å huske deg. Jeg vil ikke glemme deg. Alt jeg tenker på er vår tid sammen og jeg prøver å komme over det bitre minnet av vår siste avskjed. Helt siden du dro har alt blitt annerledes. Jeg vet at jeg kommer til å smile igjen, på grunn av vårt vennskap som var verdt all smerten og lykken. Jeg vet at mitt smil er den beste gaven til deg, hvor enn du er.