Hvordan klarte Nederland å bli det første landet uten løshunder?

Kan du forestille deg en verden uten løshunder? Det høres utrolig ut, men det er ikke umulig. Det er likevel ikke enkelt å få det til. Spesielt med tanke på at mange mennesker, særlig barn, lever under umenneskelige forhold. Mange av dem bor også på gata. Med dette dystre bakteppet til grunn, er det egentlig noe håp for hjemløse hunder? Vel, det finnes alltid unntak. I dag kan vi fortelle at Nederland er det første landet uten forlatte dyr på gata.

En prestasjon som er oppnådd uten å ofre forlatte hunder

Men hva har Nederland gjort for å bli et land uten løshunder? Det første vi må understreke er at de klarte denne bragden uten ofre og uten kenneler.

Deretter må vi være klar over at det er snakk om et lite land med 17 millioner innbyggere. Landet har gode økonomiske forhold, gode levekår og politikk som har kommet langt når det gjelder individuell frihet og miljøspørsmål.

Og derfor, hvis du stort sett har orden på livet er det helt naturlig å tenke at du også kan engasjere deg for dyrevelferd. Men det har ikke alltid vært sånn, noe vi vil se etterpå.

Hvilke tiltak Nederland gjorde for å bli kvitt løshunder

Som i andre saker tok Nederland også initiativ til å beskytte dyrenes rettigheter. Derfor ble det lagt ned mye felles arbeid av både myndighetene og folket. For eksempel:

• Lover ble strengere. Å mishandle eller forlate et dyr medfører en bot som overstiger 16 000 euro og en fengselsstraff på opptil 3 år.
• Det ble gjennomført tiltak for opplysning og bevisstgjøring. Dette ble gjort for å markere at dyremishandling blir ansett som like alvorlig som mishandling av mennesker.
• Utbredt tilbud av gratis kastrering av kjæledyr.
• Høye skatter på kjøp av renrasede dyr for å oppfordre til adopsjon av forlatte dyr.

Som du sikkert forstår blir de fleste av disse tiltakene utført mange steder hvor problemet med misbruk og forsømmelse av dyr forblir uløst. Det er derfor vi understreker at de gode levekårene i Nederland har bidratt mye til at de har lykkes med dette.

Nederlendere og hunder, litt historie

Men det at det ikke er forlatte dyr i Nederland betyr ikke at de har hatt en problemfri historie på dette feltet. En undersøkelse utført av den nederlandske dyrebeskyttelsen for hunder ‘Hondenbescherming’, i samarbeid med andre organisasjoner, avslører hvordan de har kommet dit de er i dag.

På begynnelsen av 1800-tallet er det anslått at det fantes hunder i nesten alle nederlandske husholdninger. Overklassen hadde rasehunder som et statussymbol, eller for å drive sport. Arbeidere, derimot, hadde blandingshunder som de brukte som vakthund eller til arbeid.

Det var selvfølgelig også mange hjemløse hunder i gatene, som var forlatt etter at de ikke lenger var til nytte for sine eiere. Den store økningen av antall løshunder førte til at rabies ble et stort problem. Dette førte til at et stort antall forlatte dyr ble avlivet. Det ble i tillegg etablert regler for bruk av bånd og munnkurv.

Nederlands lange vei til å bli et land uten løshunder i gatene

Men selv etter at rabiesutbruddene var under kontroll, var det fortsatt vanlig å avlive løshunder. Og på toppen av det ble det iverksatt uheldige tiltak, som å innføre skatt for å ha hund. Denne beslutningen førte til en økning av forlatte dyr, siden eierne ikke hadde råd til, eller ikke ønsket, å betale disse skattene.

I 1864 ble den første organisasjonen for dyrebeskyttelse etablert. I 1877 åpnet det første hundemottaket. I 1866 ble man for første gang straffet for dyremishandling. På denne tiden ble hundene fremfor alt brukt til å dra arbeidsvogner, og denne bruken av hunder ble ikke fullstendig avskaffet før i 1962.

Mye har skjedd siden den tiden. På slutten av forrige århundre klarte de å innføre en lov for helse og dyrevelferd. Denne har blitt en avgjørende faktor for at Nederland i dag er et land uten løshunder.