Den allsidige schäferhunden: En fantastisk rase

Visste du at schäferhunden er en ganske "ny" rase? De kom inn i bildet på slutten av 1800-tallet. Avlet frem for å gjete og beskytte får, er schäferhunder veldig trofaste, lydige og kjærlige.

Les videre og lær mer om den spektakulære og allsidige schäferhunden.

Historien om den allsidige schäferhunden

En kaptein i hæren som het Max von Stephanitz anses å være “faren” til den allsidige schäferhunden. De ble avlet frem for å beskytte og gjete saueflokker, og fungerer som “livvakter” og forsvarer dem mot ulvangrep.

I 1899 ble det dannet en forening som heter Schäferhunden, som også markerte rasens opprinnelsesår. På den tiden valgte de svært nøyaktig utvalgte hunder som trengs for å avle frem rasen, både mentalt og fysisk.

Den første registrerte schäferen ble kalt “Jack”. Han var veldig livlig, med en gråaktig kappe og så ut som en ulv. Von Stephanitz sørget for at etterkommerne var arbeidshunder og ideelle for landbruket i denne æraen.

Han forsøkte da å overtale regjeringen til å gjøre schäferen til den offisielle rasen for rettsvesen og militæret.

På grunn av deres intelligens, fysisk utholdenhet og pålitelighet utfører også den allsidige schäferhunden andre jobber. For eksempel jobber de også som blindehund. Under 2. verdenskrig brukte både tysk hær og tysk politi dem som sporhunder.

Schäferhundens fysiske egenskaper

Schäferhunder er middels til store hunder og og har et robust utseende, en muskuløs kropp og en kjeve som er sterkere enn de fleste. De har en tendens til å ha tre typer farger: svart og brun, rødaktig eller gyllen farge.

Voksne hanner veier mellom 30 og 40 kg, og tisper veier mellom 20 og 30 kg. De pleier å være henholdsvis 65 cm og 55 cm høye. Deres forventede levetid er 13 år.

Schäferhunder har hengende ører, men de “peker opp” når de blir tre måneder gamle. Hvis de ikke er helt oppreist på det tidspunktet, (noen schäferhunder har så store ører at de ikke kan stå på egenhånd), taper noen eiere dem opp for å hjelpe den naturlige prosessen.

Øynene deres er brune, mandelformede og mellomstore. Hodene deres er proporsjonale med resten av kroppen. De har også en stor, typisk mørkfarget snute.

Schäferhunder har tykk pels i to lag. Det ytre laget er tykkere og værbestandig, mens det indre er mykt og tett og bidrar til å holde varmen. De røyter hele året, men spesielt på høsten og våren. De trenger daglig å børstes lett.

Når det gjelder arbeidsrelaterte kapasiteter, er schäferhunder kjent for å være vakthunder, politihunder, guider, angrepshunder, narkotikahunder og sauergjetere. Til dags dato jobber de fortsatt som gjeterhunder i USA og Storbritannia.

Når det kommer til helsen, kan de utvikle valpesyke om de ikke blir vaksinert i tide. Etter hvert som de blir eldre, lider de ofte av hofteleddsdysplasi og, i mindre grad, von Willebrands sykdom og bukspyttkjertelinsuffisiens.

Schäferhunder: Personlighet og Temperament

Gjennom rasens historie, i et drøyt århundre, har schäferhunder og mennesker kommet nær hverandre. Det er ikke så rart, siden de er beskyttende, lydige, defensive og pålitelige på grunn av deres avl.

I tillegg har mange fremhevet deres intelligens og den naturlige lettheten de har med barn i huset. Imidlertid er schäferhunder veldig forsiktige med fremmede til de er sikre på at eierne deres er ok med dem.

Mens schäferhunder er veldig lojale mot mennesker, trenger de ikke å være sammen med dem hele dagen. De trenger nok plass selv, på grunn av deres størrelse og treningsbehov. De er en svært aktiv rase. En stor hage å løpe rundt og leke i er ideelt for schäferhunder, det perfekte kjæledyret for familier, par og de som er single.